Nyheter

Publisert april 8th, 2013 | av Kristian Bjørnstad

Per Ravnkleven – ambassadøren

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook0

Etter å ha pensjonert seg som lensmann har Per Ravnkleven gått over i en ny fulltidsjobb, som Trysil Finnskogens fremste ambassadør. Per pleier sin interesse for slektsforsking og Finnskogen ved å delta aktivt i de fremste organisasjonene på Finnskogen. Hvorfor dette engasjementet?

1.   Hvilke Finnskog/skogfinske organisasjoner er du involvert i?

  • Styremedlem i Solør/Värmland Finnkulturforening
  • Styremedlem i Skogfinske Interesser
  • Styremedlem i Norsk Skogfinsk Genealogiforening
  • Styremedlem i Finnskogtinget
  • Ordfører i representantskapet for Norsk Skogfinsk Museum

2. Hvordan ble din interesse for Finnskogen vekket?

Historie har alltid interessert meg, og etter at jeg begynte å systematisere mine aner, ble Finnskogen en hovedarena, da jeg har både fars- og morsaner herfra. Mine slektsaner går til slektene Raatikainen, Kuosmainen, Siekkinen, Mohuinen, Himainen, Tossavainen og Käiväräinen. Med mest tilknytning til de to førstnevnte.

Min farslinje går ubrutt i Raatikainen-slekta tilbake til midten av 1500.

I 2001 besøkte jeg Raatikainen-gård i Finland.  Denne gården har vært eid av Raatikainen siden 1550.

3. Hva betyr det å ta vare på den skogfinske kulturarven?

Alle trenger å ha kunnskap om sin families fortid, både i nær og fjern tid.  Dette for bedre forstå utviklingen av samfunnet og den skrevne historie. Da skogfinnene kom til Sverige og videre vestover til Norge, brakte de med seg mange nye skikker.  Dette gjaldt byggeskikker, matskikker, dyrkningsskikker, musikk (runer), og ikke minst mye mystikk.

Mystikken har mye sammenheng med at de hadde et fremmed språk, de bosatte seg på avsidesliggende steder, og i lang tid giftet finnene seg med hverandre.

Summen av denne kulturarven fortjenes å bli tatt vare på, slik at den kan bringes videre til nye generasjoner.

Videre har vi alle stedsnavn som finnene satte på plasser, åser, myrer, bekker osv.

Mye har gått tapt, men noe er igjen, takket være spesielt interesserte som har samlet og videreført disse navn. Dette bør samordnes fullt ut for Trysil, slik at vi får samlet alt som er kjent, og samordnet det, og gjøre tilgjengelig for alle.

4. Hva er det viktigste vi kan gjøre nå i forhold til grendene på Finnskogen?

For å kunne ta vare på og forvalte denne kulturkunnskapen, er det viktig at vi har levende og engasjerte grender. Ikke minst at skolene har tatt tak i dette, og har laget opplegg for elevene, som spenner over et stort kunnskapsområde om skogfinnene og deres historie.

Slik jeg kjenner grendene i Trysil Finnskog, så finnes det mye kunnskap om grendenes tilblivelse og utvikling og familierelasjoner. Dette er viktig kunnskap en bør forsøke å forvalte og formidle på en måte som vekker interesse. Med tilstrekkelig interesse, vil kunnskapen leve videre. Interessen vil utvikle seg med møter hvor det er for eksempel temakvelder, slik at forskjellige vinklinger blir belyst.

Videre har vi gjennom Skogfinsk Genealogiforening, fått en ny mulighet for alle som driver med slektsforskning.  Ved DNA-analyse vil vi kunne føre bevis for vårt opphav og slekt.  Dette kan gi overraskelser, idet dette kan avdekke godt bevarte hemmeligheter innen familier.

5. Hva er din visjon for Trysil Finnskog?

Min visjon for Trysil Finnskog er at flere og flere blir kjent med sin identitet og historie, og bli bevisst på at Trysil også er en del av Finnskogen. Videre at gjennom dette arbeidet bevisstgjøre politikerne  mer, og at skogfinnene er beskyttet gjennom lov som minoritetsgruppe i Norge. Videre ser jeg frem til med spenning hva Finnskogen natur- og kulturpark vil kunne påvirke dette arbeidet.

 


Om forfatteren

Bygde- og stedsutvikler fra Lutnes i Søre Trysil. Redaktør for denne nettsiden og koordinator for nettverket trysilfinnskog.no.



Legg igjen en kommentar

Tilbake til toppen ↑