Natur & kulturparken

Publisert april 22nd, 2013 | av Kristian Bjørnstad

Fortid og framtid i Finnskogen – i en Natur- og kulturpark?

Kristian Bjørnstad Foto: Anders Nyhuus

Kristian Bjørnstad
Foto: Anders Nyhuus

Vi er en del som bor i Trysils søndre og vestre deler. Faktisk flere hundre, men vi ønsker flere velkommen til vår del av Trysil. Derfor er vi opptatt av tilflytting til våre grender og at de som bor her finner meningsfullt arbeid. Vi har mye å by på av levende grender, gode skoler, kultur, natur og arbeidsmuligheter.

I vår del av Trysil kan du samtidig være både Trysling, Hedmarking, Nederlender – og Finnskoging om du vil. Her kan fortiden inspirere til framtidig utvikling.

Vi er alt flere som nå henter inspirasjon og ideer fra vår tilknytning til Finnskogen og i den skogfinske kulturarven. I en tid hvor mange steder er like, er det å ha et særpreg et fortrinn for å skape attraktivitet for bosetting, opplevelser og lokale produkter. Både Trysil og Finnskogen byr på denne muligheten for oss, og det er vi glade for.

Trysil Finnskog

Mange i Trysil Finnskog arbeider nå med å oppdage mer av det skogfinske og diskutere hva dette betyr for oss i dag. Flere av oss, spesielt ildsjeler i Vestre Trysil, har engasjert seg i dette gjennom flere år.

Vi vet at de første skogfinnene i Trysil etablerte seg i Tørberget og Galåsen helt i slutten av 1600-tallet. De startet med to tomme hender i skoghavet, men de så verdiene som lå der.  De var driftige og etablerte etterhvert store gårder, og mange ble også selveiende bønder. På 1700-tallet hadde for eksempel de skogfinske gårdene i Skjærberget like store besetninger av dyr som storgårdene i Østerdalen. Etterkommerne etter skogfinnene etablerte både handelsvirksomhet og bank i Trysil. Så den driftigheten og ressursbevisstheten skogfinnene hadde er noe vi kan hente inspirasjon fra i dag.

De første skogfinnene kom fra de sørlige delene av det vi kaller Finnskogen i dag. De tok med seg et finsk språk og en særpreget skogfinsk kultur som ble blandet med både norsk og svensk underveis. Den siste person vi vet snakket noe finsk i Søre Trysil var på begynnelsen av 1900-tallet, men vi finner et hundretall finske navn i hele vårt område.

De kulturmøtene som oppsto mellom skogfinnene og de som bodde i Trysil fra før var ikke alltid like lett, men vi ser at i Trysil ble skogfinnene raskt inngiftet i norske familier og de var til og med meddommere så tidlig som på 1730-tallet.

Når vi i dag ser at flere mennesker, spesielt fra sentrale deler av Europa, ønsker å bosette seg i våre grender, så er de ikke altså ikke de første som tar med seg et nytt språk og kultur til vårt område. Her kan vi igjen hente inspirasjon fra skogfinnene.

Finnskogen fremover

Det skjer faktisk mye i forhold til Finnskogen nå, både i Trysil og lenger sør. Det byr på mange muligheter for å engasjere seg. Det gjelder også for Trysil kommunes politikere og administrasjon. Vi er på gang i Søre og Vestre, så her er det bare å bli med.

Det som er gledelig er at vi i Trysil Finnskog har opptil 40 interesserte personer på våre Finnskogmøter og at det er flere gode prosjekter på gang med forankring i det skogfinske. Det er prosjekt i gang på skogfinsk magi, navn og skilt, og det utvikles mat og opplevelser.

Trysil kommune er nå endelig med i et større samarbeid om Finnskogen gjennom utviklingen av Finnskogen Natur- og kulturpark. Ordfører Ole Martin Norderhaug og vara Bjørg-Edith Enger deltar i styret i parken. Vi venter spent på fortsettelsen.

På regionalt nivå i Finnskogen har lag og foreninger styrket sin uavhengige stemme gjennom Finnskogtinget. De kjemper blant annet mot de store vindmølleplanene. Torsby kommune ønsker ny satsing på Finnkulturcentrum på Lekvattnet og investerer nå fire millioner i et nytt besøkssentrum. Norsk Skogfinsk Museum arbeider for nytt museumsbygg. Besøksnæringen styrkes på svensk side gjennom merkevaren Finnskogarna. Forfatter Britt Karin Larsen har skapt ny nasjonal interesse for Finnskogen med sine populære romaner. Unge gründere flytter tilbake for å starte gårdsturisme, mikrobryggeri og opplevelser med basis i skogfinsk kulturarv. Det grenseoverskridende prosjektet Levande Finnskog har registrert flere hundre bygninger som nå står klare for restaurering. Samtidig skapte prosjektet en god basis for et langsiktig samarbeid i en Natur- og kulturpark for Finnskogen.

En Natur- og kulturpark (regionalpark) for Finnskogen?

Alle initiativ står på skuldrene til det som har vært før, det samme gjelder initiativet for å etablere en Natur- og kulturpark for Finnskogen.

I dag etterlyses det et mer langsiktig samarbeid på Finnskogen, flere midler til restaurering og levendegjøring av det skogfinske, og en økt satsing på produktutvikling og merkevarebygging.  Dette er hva en Natur- og kulturpark for Finnskogen kan realisere sammen med de som engasjerer seg i parksamarbeidet. Dette er ikke en ferdig pakke, men utvikles over tid.

Forarbeidet og prosessen med Finnskogen Natur- og kulturpark har pågått et år nå og vil fortsette ut året. Det tar tid å forankre et langsiktig parksamarbeid nedenifra og opp; fra grendeorganisasjonene, lokale næringsdrivende, kommuner fra Kongsvinger i sør til Trysil i nord, regionale myndigheter i to land, samt å oppnå pilotstatus hos begge nasjonale myndigheter. Men dette er nå gjort av prosjektledelsen med gode resultater i form av interesse, deltakelse og ekstra ressurser som nå kommer regionen til gode.

I år vil prosjektledelsen i Grue og Torsby engasjere grendene igjen for å sikre at de som ønsker kan bli med videre i parksamarbeidet. For det skal bli mulig for alle interesserte (skoler, foreninger, næringsdrivende) å bli partner i parken og være med i både styringsgrupper og ulike tematiske arbeidsgrupper. På den måten blir vi bedre sammen enn hva vi kan bli hver for oss.

Jeg arbeider med å utvikle regionalpark på nasjonal basis i Norge og har sett gode resultater i regioner som har etablert slike parker, i bl.a. Valdres. Regionalpark er en måte å arbeide på som nå etableres. I Europa finnes flere hundre slike parker og det er en etablert måte å arbeide på. I Norge har vi nå nærmere 15 etablerte parker og prosjekter. Regionalpark er en ny modell for regionalt samarbeid som vi i Trysil Finnskog deltar i.  Vi i Trysil kan faktisk være med å starte Sveriges første, Nordens første grenseoverskridende regionalpark og Norges største regionalpark.

Hva er egentlig en Natur- og kulturpark (regionalpark)?

Regionalparkene er regionens egen utviklingsstrategi, hvor målet er å skape en balanse mellom det å ta vare på natur- og kulturverdier og samtidig møte behovene til lokalbefolkningen gjennom bærekraftig bruk, foredling og utvikling.

Ordet ”regionalpark” skaper ofte sterke assosiasjoner til naturvern, først og fremst til ordet ”nasjonalpark”.  En regionalpark skiller seg imidlertid vesentlig fra en tradisjonell nasjonalpark. Regionalparkene har en bredere og mer integrert tilnærming, hvor målet er bærekraftig utvikling, både økonomisk, økologisk og sosiokulturell. I tillegg er også mobilisering, forankring og deltagelse viktige strategier i parkene.

Et viktig trekk ved parkene er at de oftest er etablert ut fra et ”bottom up”-initiativ. Det er regionene selv som velger å gå sammen om etableringen av en regionalpark. En regionalpark er avgrenset til et landskapsområde, med eller uten formell vernestatus, med særskilte natur- og kulturkvaliteter som skiller området fra områdene rundt. Parkgrensene følger dermed ikke uten videre administrative grenser.

Prosjekter kommer og går – park består

Det er bra med mange prosjekter, men problemet er at de tar slutt og ressurser må bygges opp igjen på nytt i neste prosjekt. Mange engasjerte i lokal utvikling er nå veldig prosjekttrøtte og ønsker et mer langsiktig perspektiv for sitt utviklingsarbeid. Dette er ofte utgangpunktet for etablering av et langsiktig parksamarbeid.

Samarbeidet mellom de ulike aktørene og interessentene i en park reguleres vanligvis gjennom en forpliktende langsiktig 10-årig parkavtale (charter) som legger føringer for det frivillige partnerskapet. I tillegg til et regionalparkråd og en regionalparkadministrasjon er det vanlig med ulike tematiske (og bredt representerte) arbeidsgrupper for bl.a. turisme, landbruk, stedsutvikling, læring osv. Dette skaper både en god plattform for ulike prosjekter og deltakelse fra alle interessenter. På den måten får en et dynamisk og langsiktig utviklingsfelleskap i en region. Erfaringer fra andre parkområder, som Valdres, viser også at et slikt samarbeid utløser betydelige nasjonale midler.

Finnskogen er en grenseoverskridende region og dette er et viktig element i en parketablering. Kanskje kan en grenseoverskridende regionalpark på Finnskogen utvikle nye «grenseløse» måter å samarbeide på?

Bærekraftig næringsutvikling og nyskaping

Regional utvikling kan ikke forklares bare med arbeid og arbeidsplasser. Dersom de spesielle egenskapene ved stedet ikke blir tatt vare på eller blir nedvurdert, forsvinner også mye av grunnlaget for å velge å etablere seg der – eller la være å flytte derfra.

Mange regioner har problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, da blir tiltak for å gjøre regionen attraktiv som boplass ekstra viktig. Utviklingen av Finnskogens attraktivitet for bosetting, besøk og bedrifter er et viktig formål for parkens arbeid.

En viktig del av dette er en regional merkevarebygging hvor en er bevisst på særpreget ved regionen. Regional merkevarebygging er å differensiere regionen fra andre regioner, og kommunisere dette særpreget til ulike målgrupper. For en region vil dette gjelde både til turister, andre besøkende og fastboende. Arbeidet med å utvikle en regional merkevare og visuell identitet er viktig for Finnskogen.

Samtidig med utviklingen av en regional merkevare er det viktig å utvikle et varemerke for ekte Finnskogprodukter og opplevelser.

Forprosjektet for Finnskogen Natur- og kulturpark viste at vi har en omsetning på turisme og besøksnæring på ca. 42 millioner. Det er ca. 100 000 som årlig besøker Finnskogens arrangement, hembygdsgårder og museum. I tillegg er det nærmere 40 foretak på begge sider av grensen som bruker Finnskogen i sin markedsføring og identitet. Dette viser at våre skoger ikke er tomme og uten verdiskaping. Det viser også potensialet i å utvikle nye produkter og opplevelser. Her må vi være kreative.

Ivaretaking, levendegjøring og identitetsbygging

Regionalparker har som mål å ta vare på og videreutvikle områdets spesielle natur- og kulturkvaliteter i nært samspill med menneskene som lever i området.

I arbeidet med å dokumentere og restaurere skogfinske bygg og kulturmiljøer er det viktig at Torsby Finnkulturcentrum, Norsk Skogfinsk Museum og interesserte grunneiere gjennom parksamarbeidet får flere midler og mer operative ressurser for arbeid med å ivareta den skogfinske kulturarven. Kort sagt må det mere penger til for å sette i stand bygninger og sikre den viktige kompetansen som eksisterer i museumsmiljøene.

Folk søker identitet, ekthet og nærhet til landskapet, både i dagliglivet og i rekreasjonssammenheng. Landskapet og vår kulturarv er et fellesgode som vi alle er med på å ivareta. Et viktig bindeledd er en god levendegjøring og spennende natur- og kulturformidling. Her vil det være viktig med praktisk arbeid med tilrettelegging av selvguidende stier, guidede turer, skilt, museumsutstillinger og levende formidling på en måte som gir mening, som engasjerer og som øker bevissthetsnivået og kompetansen.

På Finnskogens skoler vil økt regionalt samarbeid og felles undervisningsplaner om kulturarven, landskapet og dets ressurser være viktige for å øke kunnskapsnivået om skogfinsk kulturarv, men også for å styrke den lokale identiteten og stoltheten, som i sin tur vil kunne bidra positivt i forhold til utvikling av mer attraktivitet for bosetting og besøk.

Finnskogen i 2030

Vi har mye særpreg i vår del av Trysil, den må vi ta vare på og videreutvikle. Vi kan også lære av de første skogfinnene og de som kom etter. Etablering av Finnskogen Natur- og kulturpark er en god mulighet og noe som kan styrke Trysil Finnskog på flere måter. Utfordringen vår er både tenke langsiktig om vår region, og samtidig skape konkrete og synlige resultater fremover. Men det skal vi klare med din hjelp!


Om forfatteren

Bygde- og stedsutvikler fra Lutnes i Søre Trysil. Redaktør for denne nettsiden og koordinator for nettverket trysilfinnskog.no.



Legg igjen en kommentar

Tilbake til toppen ↑