Historie

Publisert mai 28th, 2013 | av Kristian Bjørnstad

Lusovn i Søre Trysil

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook0

 

Denne vinteren og våren, har det i mange anledninger, vært prat om skogfinske tradisjoner. Dette setter fokus på lokalhistorie, og med ny kunnskap blir lokal kulturarv forstått bedre. Vi bevisstgjøres om hvordan de finsk ættede nyrydderne har satt spor i våre grender

For mange år siden var undertegnede i Rundflosetra og hørte Solveig Rundfloen fortelle om en lusovn på Emilvollen. Vi prøvde sågar å fyre litt i ovnen. Etter mange år gjenstår minnet kun som ei steinrøys som ikke var særlig bemerkelsesverdig.

Gjennom vinteren har jeg stundet etter å komme tilbake på Emilvollen for å se hva dette egentlig var for noe. Jeg har ikke hørt om lignende ovner fra andre grender i Trysil. Kan dette vær en levning med finske tradisjoner?

Den 10. mai kom endelig anledningen for å besiktige ovnen. Jeg husker ikke nøyaktig beliggenhet og er dessuten bekymret da det er foretatt skogsdrift på stedet. En fin vårdag med solskinn setter prikk over i-en for turen.

Lusovnen er ikke vanskelig å finne, og vollen er blitt åpen etter hogsten. Til stor iver ser jeg at lusovnen er alt annet enn ei steinrøys. Den har muret hvelv med steiner som kiler på samme måte som taket i ei gropp (jordkjeller) og danner en buet åpning. Det er frem med fotoapparat og målband. Denne gangen drar jeg ikke uten å få med meg noe data om ovnen.

Ovnen har en diameter som måler mellom 1,5 – 2 meter. Brennkammeret har en innvendig høyde på 70 cm og er 60 cm dypt. Ved fyring vil røyken spre seg og antagelig sive ut på mange forskjellige plasser. Jeg får ikke inntrykk av at ovnen har murte kanaler bak brennkammer, men det ser ut til at steinene er plassert med god avstand fra hverandre. Det ser også ut til at ovnene er murt med større steiner i sentrum og at det er lagt mindre stein på ovnens ytterside. Hvilket gir god spredning av røyken.

Solveig Rundfloen fortalte at skinnfeller ble lagt over ovnen med ullsiden ned. Det ble fyrt i ovnen for å røyke ut «utøy» som trivdes i fellene. Kan hende gikk også andre klær gjennom samme prosess. Per D. Grønoset skal også ha fortalt at sengeklær ble kjørt hit fra Grønossetra, for samme avlusing.

Om denne tradisjonen har opphav i finske røtter vet jeg ikke, men det hadde vært artig å undersøke dette nærmere.  Jeg har ikke hørt om lignende ovner andre steder i Trysil. Uansett er dette et kulturminne vi må ta vare på for fremtiden.


Om forfatteren

Bygde- og stedsutvikler fra Lutnes i Søre Trysil. Redaktør for denne nettsiden og koordinator for nettverket trysilfinnskog.no.



Legg igjen en kommentar

Tilbake til toppen ↑