Nyheter

Publisert mai 12th, 2014 | av Kristian Bjørnstad

Krigsår for grensefolket

I år feirer vi grunnlov og fred den 17. mai. Men om vi går 200 år tilbake, så var det vanskelige krigsår for grensefolket. Med dagens gode naboforhold mellom Norge og Sverige er det vanskelig å tenke seg at grenseområdene i lang tid var preget av krig og ufred. Grensefolket ble satt opp mot hverandre med livet som innsats i utallige slag i kongenes og grevenes kriger.

I dag snakker vi naturlig nok mye om Norges kamp for selvstendighet. Men det kan være interessant å lære mer om hvordan grensefolket opplevde disse urolige årene. Grensefolket var både naboer og slektninger, og i Finnskogen delte de både finsk språk og kultur. For eksempel kom skogfinnene som etablerte seg i Søre og Vestre Trysil fra Aspberget på svensk side. Til tross for uenigheter om bl.a. laksefiske i Trysilelva, så hadde de tette relasjoner gjennom flere hundre år. Det er lett å tenke seg at våpnene med vilje ble avfyrt over hodene på sine egne slektninger og venner hvis det kom til strid.

Det er også interessant å se denne tiden fra de svenske grenseboernes side. Historien om Olof Olsson Sverje fra Rörbacksnäs er illustrerende. Olof var soldaten som etter slaget ved Trangen i 1808 søkte tilflukt i Galåsen i Søre Trysil og ble reddet av sine venner og slektninger der etter en blodig og dramatisk kamp med norske soldater. Det heter seg at blodsølet var synlig på veggene i «långliga tider».

Les mer om Olof sin flukt her i Dalarnas Tidning. Artikkelen er basert på materiale fra lokalhistoriker Conrad A Hansson fra Rörbacksnäs.

900

 


Om forfatteren

Bygde- og stedsutvikler fra Lutnes i Søre Trysil. Redaktør for denne nettsiden og koordinator for nettverket trysilfinnskog.no.



Legg igjen en kommentar

Tilbake til toppen ↑